Dyrking i Sætrevik

Forfatter: Knut Sætrevik

Her vises drueranker på friland i Sætrevik

I 1987 prøvde min sønn å plante noen druekjerner. Etter noen uker, så vi at et par spirer brøt seg gjennom jorden. Plantene vokste, og ble for store til å ha inne i stuen. Da vi ikke hadde drivhus på den tiden, lot vi plantene stå utendørs over vinteren. Plantene visnet, men da våren kom spirte de fra stammen. Jeg var interessert i fruktdyrking, og fattet derfor også interessen for drueplantene. Jeg var jo klar over at desse typene drueplanter kom fra middelhavet, og nok hadde problemer med å modne i Norge. Som takk for en tjeneste jeg hadde gjort for en nabo, fikk jeg to drueplanter – Boscoop Glory og Dr. Smithmann. Desse ble plantet på sørvendt, lun plass. Etter 3 år kom det noen drueklaser, og interessen ble styrket. Druene hadde ikke så høyt sukkerinnhold. Etterhvert lærte jeg mer om beskjæringsteknikk og fikk tak i nye sorter – de første fra professor Ljones ved Aas Landbrukshøyskole. Dette var i 1994. Desse sortene hadde bedre egenskaper for vårt klima. Mitt senere fokus har vært å prøve ut nye sorter for å finne de med mest ideele egenskaper for utplanting i nordlige strøk. Til nå, anslår jeg å ha prøvd ut ca. 150 ulike sorter. Sortene kommer fra Minnesota, Canada, Tyskland, Ungarn, Moldova, Ukraina, Russland, Latvia, Litauen og Polen. Det viser seg etterhvert at noen av de amerikanske, russiske og baltiske, men også noen fra Ungarn og Tyskland modner fint ute mot en god solvegg, og noen også fritt i raster.